Stifinneren Barnehage

Årsplan 23/24

Om barnehagen

Stifinneren barnehage er en privatdrevet barnehage som er godkjent i hht lov om barnehager. Barnehagen er bygget i 2015 som et atriumbygg med 2 fløyer, småbarnsfløy og storbarnsfløy.. Vi har kort tilgang til landbruksarealer, skog, kyststi og sjø. Stifinnerens uteareal er preget av naturlige materialer og vi tilbyr barna rom i rommene ute som inne. Stifinneren bygger sitt syn på barn som kompetente og utforskende. Barndommens egenart må ivaretas samtidig som de voksne bevisst støtter barnas læring og utvikling. Stifinneren barnehage skal være et sted der barn får omsorg og opplever barnndoms magi. Det skal også være et sted der de voksne opplever spennende faglig utvikling.

Stifinneren ønsker med denne årsplanen å fortelle hvordan vi kommer til å vektlegge vårt arbeid gjennom dette året.

Barnehagens formål

«Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.»

Stifinneren barnehage er underlagt ”Lov om barnehager” og «Rammeplan for barnehagen» som er en forskrift til loven. Hver barnehage har selv stor frihet til å velge sitt innhold, sine mål og arbeidsmåter, men på bakgrunn av de retningslinjene og føringene rammeplanen gir.

Rammeplanens fagområder danner grunnlag for vår helhetlige tilnærming til lek og læring:

1. Kommunikasjon, språk og tekst, 2. Kropp, bevegelse og helse, 3. Kunst, kultur og kreativitet, 4. Natur, miljø og teknikk, 5. Etikk, religion og filosofi, 6. Nærmiljø og samfunn, 7. Antall, rom og form

VÅR VISJON

EN KREATIV BARNDOM MED KJÆRLIGHET OG TILHØRIGHET

Nestekjærlighet er en av de grunnleggende verdier som vektlegges i den norske barnehagetradisjonen. Nestekjærlighet er å ville hverandre vel og barn skiller ikke på profesjonell eller familiær omsorg. Det kan være blikkontakt, nærhet, tilknytning, men også at vi voksne er lydhør for barnas uttrykk og imøtekommer dem med sensitivitet. Kjærlighet og omsorg kan være nødvendig grensesetting og veiledning der vi voksne erkjenner vårt ansvar som rollemodeller ved å være større, sterkere, klokere og kjærlige for at barna får utvikle tillit til seg selv og andre. Det relasjonelle aspektet er ofte avgjørende for om barnet får en god danningsprosess tidlig i livet.

Danning omfatter alle møter, opplevelser og erfaringer vi gjør gjennom hele livet som påvirker og danner oss som mennesker. Barna skal være aktive aktører i egne danningsprosesser.

«Personalet i Stifinneren skal arbeide for et miljø som både gjør barna til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barnas egne omsorgshandlinger».

Reggio Emilia

Reggio Emilia-filosofien har sin forankring i en dyp humanistisk livsholdning som bygger på en sterk tro om menneskets muligheter, en dyp respekt for barnet og en overbevisning om at alle barn fødes rike og intelligente, med en sterk iboende kraft til å utforske verden. Pedagogikken fornyes og utvikles i takt med barnas behov og i takt med samfunnsendringer. Reggio Emilia er ikke et fastlagt pedagogisk opplegg som man kan overta, men man kan la seg inspirere av tankene og filosofien. Man kan bruke dette som en arbeidsmetode i det pedagogiske arbeidet, og utvikle sin egen pedagogiske plattform.

Vårt utgangspunkt er en stor interesse for å forstå og lære å kjenne barna. Det er to grunnelementer som utgjør filosofien; Det ene er oppdragelse til demokrati. Det andre er barnas språk. Barn har mange "språk" å uttrykke seg på og lære gjennom, men frarøves de fleste av dem fordi vi tradisjonelt har bedt barn "tenke uten hender" og "handle uten hode". Grunntanken er at et mangfold av uttrykksmåter gir en dypere forståelse.

Vi er opptatt av at det skal foregå pedagogiske prosesser hele dagen og at rommene og materiale er tilgjengelig for barna så lenge barnehagen er åpen. En tydelig og gjennomtenkt organisasjon er et verktøy for at barn og voksnes læring stadig er i utvikling. Vi har valgt å organisere oss slik at det bidrar til et miljø som fremmer konsentrasjon, arbeidsro og meningsfull fordypning for barn og voksne i mindre og større grupper. Gjennom vår organisering av dagen har vi lagt opp til en rytme der prosjekter, frie aktiviteter, rutiner, spontane oppdagelser, møter og refleksjon utgjør en meningsfull sammenheng.

Det medvirkende barnet

Den pedagogiske filosofien i Reggio Emilia er forankret i en dyp respekt for barnet og en overbevisning om at alle barn er født rike og intelligente, med en sterk drivkraft til å utforske verden. I Reggio Emilia har man en sterk tro på menneskets muligheter, og legger stor vekt på solidaritet, samarbeid og en tro på at man gjennom å bekrefte barnas individualitet og rettigheter på sikt kan forandre verden i en mer demokratisk retning.

I Stifinneren barnehage har vi stort fokus på DEMOKRATI. Det vises gjennom den daglige dialogen med barn der deres ytringer og behov for medvirkning med eller uten ord blir verdsatt. Det vises gjennom hvordan barns forslag blir mottatt, det vises gjennom våre samlinger der de voksne gir rom for barnas stemmer.

Barnehagen er et fellesskap med rom for individet og deres ulike meninger og oppfatninger av verden. Barnas 100 språk må få komme til uttrykk. Gjennom dialog, kroppsspråk, gjennom medvirkning og avstemming. Slik blir barna deltakende, kritiske demokratiske borgere i et samfunn på sikt!

«Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjørforstår man» (Loris Malaguzzi)

Hvordan finne "meg" i språket?

Å utvikle et språk er noe av det mest betydningsfulle som skjer i et barns liv. Språket gir identitet og tilhørighet til et fellesskap. Ved hjelp av språket lærer barnet også å forstå seg selv og omverden, noe som er avgjørende for barnets utvikling, både intellektuelt, sosialt og emosjonelt.
Dette prosjektet skal gå gjennom hele barnehageåret og vi vil ha ulike innsatsområder hver måned. Hvilke begreper og hva slags dialog vi har i barnehagen setter tonen for samarbeid, kjærlighet, inkludering og tilhørighet. Verden konstrueres gjennnom språket i sampill med andre. Noen eksempler på hva som kommer er:
1. Et fellesskap trenger felles verdier og regler. Første måned jobber vi med folkeskikk og hva som forventes når barn skal være en del av et fellesskap
2. Et forstå et rikt følelsesregister. Å vite hva en følelse er, hva den heter og hvordan den opptrer kan bidra til bedre forståelse av meg selv, men også av andre i felleskapet.
Videre veien i prosjektet blir med barna, de voksne og rommet......

Enkel oppskrift på et vellykket prosjekt!

1. Dette lurer vi på....
2. Lag hypoteser, et spørsmål eller en påstand
3. Legg en plan med barna, hvordan kan vi utforske dette? 4. Test hypotesene, stemmer det vi trodde, sjekk ut
5. Drøft og oppsummer hva dere fant ut sammen
6. Del med andre, gjennom dokumentasjon

PROSJEKTARBEID SOM METODE

VÅRT KREATIVE VERKSTED

Vårt tilbud om atelier aktivitet er en viktig del av vår reggio pedagogikk. Hvordan barna blir invitert til fri kreativ utfoldelse, med små inspirasjoner fra de voksne og et godt utvalg udefinerte materialer gi de så mange muligheter til å oppøve flere språk. Vi har atelier inne og hver avdeling kn skape sine små og store atelier enkelt i tillegg. Spennende er det også at vi kan enkelt bringe våre atelier ut.

HAGE+ATELIER=SANT

Vår hage innbyr allerede til å jobbe med hendene, lukte, smake, og skape. Alle barna skal få erfaring i hagen.

Vår ateliervirksomhet er i vår barnehage!

HOPP - LIVSGLEDE OG LIVSMESTRING

Å mestre gir glede! Det å ikke mestre med en gang eller måtte øve på noe handler om å bygge et sterkt selvbilde. På sikt danner vi robuste borgere som selv kan skape høy livskvalitet for seg selv.

Hver dag før frukt har alle avdelinger gymlek med egen gruppe, dette konseptet er utviklet av Norges idrettsforbund.

Variert kostholdsplan der barnehagen tilbyr alle måltider med stort fokus på økologisk og nøkkelhullmerkede produkter.

Hver uke får alle barn være på kjøkkengruppe for å tilberede et av måltidene i barnehagen. I tillegg smører de store barna selv!

«Hvem er jeg og hva er jeg god på», vi jobber med selvbilde og barnas emosjoner gjennom følelsesbiblioteket

Turer i barnehagen

Barnehagen har fokus på barns medvirkning. Mål for tur er at barna skal oppleve og erfare nye ting. De skal fordype seg i ting som interesserer dem. Undring og utforsking er hovedfokus. Alle barn vil gjennom barnehageåret være med på både spontane og planlagte turer.

Turer er for blandede, alders- og interessegrupper.

Vi prioriterer turer i smågrupper, smågrupper gjør undring og utforskning mulig i større grad.

Vi benytter oss av turmuligheter i nærområdet i tillegg til uterommet. Nærområdet vårt har mye å tilby!

Vi regner lengre/planlagte turer som utflukter. Dette er turer som blir planlagt i god tid i forveien. Dette kan gjelde hele barnehagen, en avdeling eller en gruppe. Dette kan være besøk på museum, bibliotek, teater e.l.

UTELIVET I BARNEHAGEN

Ute har barna større muligheter til å utfolde seg i annen type lek enn inne. Spesielt for å utvikle grovmotorikken (gå, løpe, klatre, balansere). Men også for utvikling av sosial kompetanse i lek.

Vi har 3 bassengområder med lekeapparater, disse apparatene er alderstilpasset slik at barna har utfordringer over tid.

Vi har sandbasseng med mulighet for å konstruere og lage sandkaker og grave. Vi har utekjøkken med naturmaterialer
Vi har bålhus der vi kan samles og fyre
Vi har en egen hage der barna planter og steller

Vi har et atrium der barna gjerne sykler på stiene
Vi har en asfaltert balløkke for ballspill, regelleker etc Vi har vannstasjon med vannrenne
Vi har store steiner, stubber og rundstokker
Vi har eget småbarnsområde

Skolestartere

Barna skal det siste året i barnehagen møtes i skolestartergruppen flere ganger i uken for å arbeide med ulike temaer. Vi vet at barn lærer på ulike måter og har det som utgangspunkt. Noen lærer best visuelt, noen ved å lytte og snakke, noen ved å bruke kropp og hender. Gjennom mestring og glede ønsker vi å skape et smittende engasjement hvor barn lærer av hverandre. Det siste året i barnehagen skal de merke at de er skolestartere og dermed øve seg på det å være større. Leken står fortsatt sentralt og vi bruker den som utgangspunkt for læring. Vi samarbeider tett med Åsgården skole og Åsgårdstrand barnehage. Skolestarterne markerer slutten i Stifinneren barnehage med en rosarussefeiring med tog og russeknuter.

Mål :

Skolestartere skal være positivt forberedt for overgangen fra barnehage-skole/SFO Tilegne seg sosial og språklig kompetanse og selvtillit
Skape gode relasjoner, fellesskap og tilhørighet i gruppa de starter med
Lære barna handlingsalternativer i lek og aktiviteter til bruk i hverdagen.

Fortsatt bruke fantasien, kreativiteten, undringen, nysgjerrigheten og sitt personlige uttrykk sammen i gruppa

INKLUDERENDE LEKE OG LÆRINGSMILJØ

Hos oss jobber vi med felles forståelse av hva inkludering og tilhørighet er. Opplever alle barn å være en del av et eller flere fellesskap i vår barnehage?

Hos oss betyr inkludering at vi er lyttende tilstedeværende voksne som er i dialog med barna gjennom ele dagen. Når vi er det så vil barna oppleve å bli rammet inn og inkludert i ulike fellesskap gjennom dagen.

Hvordan vi jobber med inkludering? Vi skaper felles opplevelser, som turer, samlingsstunder og måltider. Hos oss er inkludering at vi titulerer barn med navn og gir nærkontakt. Vi deler inn i mindre grupper så alle barn tilhører også et mindre fellesskap.

Hvordan skape inkluderende læringsmiljø? Vi varierer lek og læringstilbudet slik at alle barn får oppleve noe de mestrer sammen med andre. Det betyr at vi tilbyr ulike materialer, harde og mye. Vi bruker fri kreativitet så barna opplever å selv være medvirkende i sine valg av leker og materialer. Derfor vil dere finne mye konstruksjonsmateriell og udefinerte materialer hos oss.

Hvordan verdsetter vi ulikhet i Stifinneren, gjennom fokus på ulike egenskaper, ulik familiekultur og preferanser hos barna selv så verdsetter vi hva som er likt, men også hva som er ulikt. Med utgangspunkt i «meg» så vil vi jobbe med ulike aspekter av hvert enkelt barns liv gjennom prosjektet «Hvordan finne «meg selv» i språket?»

BARNAS PSYKOSOSIALE BARNEHAGEMILJØ

Gjennom strukturert arbeid med psykososialt barnehagemiljø skal alle som benytter barnehagen vite at barnehagen tar saken! Aktivitetsplikten sier at personalet skal

Gripe inn og stoppe krenkelsen med en gang
Si ifra til styrer
Undersøke hva som har skjedd
Sette inn tiltak, og lage en plan for å søre for at barnet får et trygt og godt barnehagemiljø

Deretter skal tiltaksplan beskrive

Hvilke problemer skal løses
Hva barnehagen har planlagt
Når tiltakene skal gjennomføres
Hvem som skal gjennomføre tiltakene
Når tiltakene skal evalueres

Barnehagemyndighetene er øverste organ i kommunen som forvalter barnehagelovverket for alle barnehager

TILKNYTNING I BARNEHAGEN

Å begynne i barnehage er en stor overgang for både barn og foreldre, derfor er det viktig at personalet i barnehagen legger stor vekt på å etablere trygge relasjoner til barnet. Tilvenningsperioden er svært sentral for barns opplevelse av trygghet og tilknytningskvalitet er av særlig betydning for de yngste barna i barnehagen. Det er derfor viktig å ha rutiner som sikrer at barnet får hjelp til å etablere en trygg tilknytning til ansatte.

1. Samarbeid mellom hjem og barnehage: Tilvenning bør skje på barnets premisser og i god dialog mellom foreldrene og personalet i barnehagen. Et godt samarbeid mellom barnehagen og foreldrene er det aller viktigste for å lykkes med tilvenning. Vi jobber med å gi god informasjon om barnehagens innhold ved bruk av Mykid, oppstartsamtale, foreldresamtaler, møte med foresatte ved henting og levering. Foreldrene er de som kjenner barnet best, derfor er det viktig at dere forteller hvilke psykiske og fysiske behov barnet har. En oppstartsamtale er viktig for å bli kjent med hverandre, stille spørsmål og avklare gjensidige forventninger. Målet med oppstartsamtalen er å sikre en god barnehagestart for barnet i samarbeid med barnets omsorgspersoner.

2. Sett av god tid til tilvenning: Det å starte i en barnehage er en viktig overgang i barns og foreldres liv. De fleste trenger flere dager for å bli trygge på et nytt sted og nye mennesker. Tilknytningsdager bør derfor være godt gjennomtenkt. Sett av god tid til tilvenning. Synes du at tre dager ikke er nok, bruk feriedager for å hjelpe barnet til å bygge et tillitsforhold til nye voksne.

3. Korte dager i begynnelsen: De første ukene etter oppstart i barnehagen kan være krevende for små barn. Vi prøver å legge til rette for litt rolige hverdag de første ukene ved å dele barn i små grupper og velge rolige aktiviteter. Så lenge det er mulig, bør barnet ha kortere dager i begynnelsen og foreldre bør være forberedt på at barnet kan bli fortere trøtt, spise eller sove dårlig. Gi gjerne beskjed om det til ansatte i barnehagen, så vi kan legge til rette for en rolig dag i barnehagen.

4. Primærkontakt: Det er viktig at alle ansatte på avdeling blir kjent med barnet og foreldre. Det skjer over tid og ansvaret for barnet blir naturlig fordelt mellom alle som jobber på avdelingen. Pedagogisk leder på avdeling er som regel kontaktpersonen deres. Men alle barna er forskjellige og har ulike behov. Om det oppstår behov for tettete oppfølging av barnet i tilvenningsperioden, får dere en primærkontakt for å gjøre tilvenning lettere.

5. Hjemmebesøk og besøksdager: Vi legger vekt på hjemmebesøk til alle nye barn i barnehagen. Etter at foreldre har sagt ja til en barnehageplass hos oss, avtaler vi besøket. Det å møte en av ansatte i trygge omgivelser bidrar til at overgangen skal oppleves positiv. Vi tilbyr besøksdager i forkant til tilvenning hvor barn og foreldre kan være i barnehagen noen timer hver uke før oppstart. Det er en fin mulighet til å møte andre foreldre, barna og bli kjent med barnehagehverdagen. Vi som jobber på avdelingen, får også første mulighet til å skape kontakt med barna og avklare forventninger til tilvenningsperioden.

Kvalitetssikring

For at barnehagen skal lykkes med alle sine mål og pålegg trengs det er en styringsform som både ivaretar barnas, personalets og de foresattes ønsker og tilbakemeldinger. Gjennom foreldreutvalget og SU sørger vi for å få en felles arena å diskutere barnehagen i.

Det er barnehagens lederteam bestående av alle pedagogiske ledere som har ansvar for at progresjonsplaner følges, veiledning gis og at det pedagogiske arbeidet både dokumenteres og evalueres jevnlig. Gjennom vårt intranett Mykid går mye av det daglige samarbeidet. Ved bruk av teams har vi god kontakt med det offentlige. I tillegg er PBL er stor resurss med sin mentor og bedrifthelsetjeneste. Internt har vi eget HMS utvalg som behandler saker som meldes opp og utviklingsprosjekter vi måtte ha på driftsiden.

Tilslutt deltar vi i foreldreundersøkelsen og har også egne dersom det er behov for å undersøke noe nærmere. Vi er opptatt av dialog og åpenhet for å sikre god kvalitet.

MØTESTRUKTUR FOR UTVIKLING

UKENTLIG
30 min ledermøte
45 min utviklingsmøter, pedagogisk ledelse med avdeling
30 min fagteam, pedagogisk personell i plantid etter ønske
30 min prosjekt team