Vår inspirasjon

Reggio Emilia pedagogikk

Reggio Emilia er en liten by nord i Italia. Ca 1,5t togtur fra Milano. Byen er kjent for sin spesielle barnehagefilosofi, som den har utviklet i løpet av de siste 35 årene.

De fleste barnehagene i Italia og Reggio Emilia ble etter 2. verdenskrig drevet i privat regi, de fleste av den katolske kirken. I Reggio Emilia begynte kommunen å overta barnehagedriften i 1963. Etter hvert så en at barnehagene var en viktig del av barns utdanning og begynte systematisk med å legge grunnlaget for dagens Reggio-filosofi. Grunnleggeren var barnepsykologen og pedagogen Loris Malaguzzi, barnehageleder i Reggio fra slutten av 60-tallet og fram til 90-tallet.

Menneskesyn
I Reggio Emilia har man valgt å bygge pedagogikken sin på menneskesyn om sosial individualisme. Barnet har alle muligheter for utvikling boende i seg. Pedagogens rolle er å tilrettelegge for best mulig utvikling, la barnet få mulighet til å utforske og tolke omgivelsene. Hun må være i dialog og kommunikativ samhandling med barnet. Det blir viktig å holde barnets spørsmål, tanker, hypoteser og teorier levende; samtidig som man studerer måten barnet leter etter svar og skaper mening i verden på.

Læring; er ikke som en individuell prosess som finner sted inne i hodet til barnet, men som en kommunikativ samarbeidshandling.
Dahlberg, Moss, Pence

Praksis
Barna jobber med ulike prosjekter. Målet med prosjektene er at barna får stadig økt kunnskap om det de gjør (f.eks. i et prosjekt om vindmøller lærer barna seg fysikk, meteorologi, konstruksjon, teknikk m.m. SAMTIDIG som de lærer seg både samarbeid med andre og noe om seg selv). Tema for prosjektarbeid bestemmes ikke lang tid på forhånd. Det tas utgangspunkt i ungenes interesse, i hendelser som skjer rundt dem/med dem, i dagligliv og i den store verden. Prosjektet er ferdig når aktørene kjenner seg ferdige med det. Varighet av et prosjekt kan være alt fra to timer til to år. Ett prosjekt kan lede til ti nye (eks. arbeid med havet, kan føre til arbeid med hai, som kan føre til arbeid med hval, som kan føre til arbeid med pattedyr, som kan føre til arbeid med mennesket o.s.v., o.s.v.). Det er ikke hensiktsmessig at pedagogene avgrenser et prosjekts muligheter i forkant ved å legge føringer for temavalg, tidsperspektiv m.m.

Pedagogen skal lytte, se, høre, spørre, utfordre - og ved å gjøre alt dette få ungene til å forstå at det finnes mange perspektiver, og at ting kan være sammensatte og tvetydige. På denne måten kan pedagogen øke barnas evne til å velge, til å konstruere forståelse og mening, til å se nye muligheter i sammensatte situasjoner og til å konstruere kunnskap i sin egen lokale situasjon - der kunnskap ikke forstås som noe man eier eller som en eller annen eksisterende sannhet som skal avdekkes, men som noe en selv skaper gjennom å være i relasjon til og dialog med verden.
Dahlberg, Moss, Pence

Dokumentasjon
I Reggio Emilia har en også utviklet ulike måter for dokumentasjon (byen har et eget dokumentasjonssenter, der en har samlet over 30 års pedagogisk praksis i byens barnehager). Dokumentasjonen bidrar til å synliggjøre arbeidet til barna og den pedagogiske praksis. Pedagogisk dokumentasjon handler om å se og begripe hva som foregår i det pedagogiske arbeidet og hva barnet er i stand til, uten at man har fastlagt rammer i form av forventninger og normer. Pedagogisk dokumentasjon er en visualiseringsprosess og kan være: notater, lyd/videoopptak, foto, datagrafikk og sist, men ikke minst, arbeidet som barnet gjør i atelie og grupperom. Pedagogisk arbeid blir her synliggjort gjennom dokumentasjon. Dette er også en prosess som blir et middel til refleksjon (av barna selv, pedagogene og andre ansatte i barnehagen, og av foreldrene). Refleksjonene skal føre til økt innsikt om barnet, om hvordan det har det, hva det tenker, på hvilket område man skal legge til rette for videre utvikling